«Nevroledelse» er en relativt ny disiplin som integrerer moderne nevrovitenskap og hjerneforskning med psykologi og atferdsvitenskap. Mens ledelsesfaget til nå i stor grad har vært basert på «beste praksis» og observervasjonsbaserte metoder, bidrar nevroledelse til større grad av forskningsbasert kunnskap i ledelsesfaget. Med andre ord mer virkningsfull kunnskap, som både kan øke trivsel og utgjøre et viktig konkurransefortrinn for virksomheten.
Dr. David Rock er ansett som grunnleggeren av «nevroledelse» som ledelsesfaglig felt. Han plasserte nevroledelse på kartet da han på begynnelsen av 2000 tallet etablerte det tverrfaglige forskningsnettverket NeuroLeadership Institute, som tar sikte på å formidle og styrke evidensbasert kunnskap i lederutviklingsfeltet. Siden den gang har flere utdanningsinstitusjoner og universiteter tilbudt nevrovitenskapelig ledelse som eget fagområde.
Kunnskap om nevrovitenskapelig ledelse kan beviselig bidra til:
Bedre selvledelse:
- Økt effektivitet: å fremme bedre prestasjon, øke egen kapasitet og effektivitet. Hjernen er trenbar, og vi har stort potensiale for å videreutvikle egen kapasitet. Det som ikke er trenbart kan vi legge til rette for i rammene våre, men da trenger vi kunnskap om hjernens forutsetninger og begrensninger.
- Økt selvinnsikt: feltet kan hjelpe oss til økt innsikt i egen atferd og effekten vår atferd har på omgivelsene, så vel som regulering av egne følelser og reaksjoner. Kunnskap som er særdeles viktig i lederrollen.
Bedre ledelse av medarbeidere:
- Vi kan legge til rette for andres prestasjon og trivsel, gjennom å forstå medarbeiderne bedre og påvirke omgivelsene deres på en god og riktig måte.
- Vi kan forebygge negative effekter i endringsprosesser, gjennom kunnskap om hvordan forebygge stress og opplevelse av trussel som ofte oppstår i kjølvannet av endring.
Fremme en lærende organisasjon:
- Gjennom kunnskap om hva som driver innovasjon, kreativitet og læring hos mennesker. Både på individnivå og på gruppenivå i teamet eller avdelingen.